torsdag, desember 24, 2009

Dette er ein av desse laaaaaange blogginnlegga

Det er tidleg julafta morgon, og mange timar til ein ringer jula inn i Noreg. Her i Bangkok har me hatt ein travel desember. Me har hatt julefeiringar i kyrkja kvar helg, og i vekene har me sprunge på diverse konsertar og show på skulane til ungane.
Så, me er godt "julefeira" allereie!

4.desember fekk me ei gruppe ungdomar på besøk. Dei var på caroling (syng julesongar) og me tok imot dei, heller trøtte, rundt midnatt. Mykje liv og røre. Gabriel vakna sjølvsagt og sat med store auge og såg på alle som åt mat og snop midt på natta.

Helga etter var det felles julegudsteneste for alle lutherske kyrkjelydane i Bangkok. Den store kyrkja til presteseminaret var stappfull! Det var julesang, julespel og juleevangeliet. Det eksotiske innslaget var thai-dansen etterpå (som de ser var det to linselus som sat bak scenen). "Give Thanks" var tema for årets julefeiring, og dåpen som kom litt utanfor programmet var ei fin påminning om nådens gave.

Gudstenesta vart avslutta med norske, finske og asiatiske misjonærane i Luciatog. Søtare Lucia'ar har vel knapt vore sett på dei kantar før...

Helga etterpå var det endeleg vår tur til å gå caroling. Fredag kveld reiste me jentene inn til byen. Etter å ha sunge, bedt og velsigna 9 heimar enda me opp heime hjå oss klokka 2 på natta. Då var alle klare for mat! Plutseleg hadde me 2 damer sovane på sofaen, ei bestemor i stolen og 3 ungdomar på golvet. Det er slitsomt å ha det gøy!

Innimellom her har Jenny hatt juleshow påskulen, der klassen hennar var Norway.





Og me har hatt norsk kveld med grøt-med-mandel og 3 nøtter til Askepott.

Sjølvsagt må me heller ikkje gløyme Den store Julefesten på Home of Praise. Eit par dagar før var Arne og presten å handla julegåver til 300 ungar, alt frå babyar til ungdomar. Og borna kom, saman med foreldre eller besteforeldre. Det var julesong, dans, gitar og fiolin. Like stor suksess som i fjor og åra før der. Ingen i slummen bør vera i tvil om at det har vore jul!

Søndag 20. var julefeiring i kyrkja. Folk strøymde på og festen varte og rakk. Me reiste heim då Gabriel kom og bad om å få sove... I Thailand er juledagane vanlege arbeidsdagar, så for våre vener i kyrkja vart julefeiringa avslutta denne dagen.

Hjå oss kom Maria, Josef og Jesusbarnet på plass i julekrybba i går. Me er no klare for høgtida!

torsdag, desember 03, 2009

The sunny side of life


Etter fleire år som utlending i Bangkok er eg overraskande lite kjend med expat-miljøet her i byen. Thailand er visstnok kåra til det 3.beste landet for fastbuande utlendingar (etter Canada og Australia) og i særleg i hovudstaden er utlendingane mange. Ungane går på internasjonal skule og konene (det er jo slik at mennene er dei som jobber) følger med. Gjennom skulen til jentene har eg truffet mange av desse mammaene, og eg må med skam innrømme at mine tankar om at expat-koner berre er opptatt av klær, manikyr og champagne er langt, langt frå sanninga. Fordomar kjem av uvitskap, og takka være flotte nabodamer og klassemammaer har
eg fått korrigert mine.

Veldig mange er engasjert i frivillig arbeid og bruker sine kontakter til god hjelp for fattige familiar. For ei tid tilbake vart eg invitert til ein veldedighets-lunsj i regi av Hong Kong damene. Det sat litt langt inne å bestemme meg for å gå, men så var eg jo litt nysgjerrig òg...

Fleire hundre damer samla ein fredagsformiddag i ein flott ballsal til god mat og ok musikk.
Formålet med lunsjen var å samle inn penger til å byggje ein skule i nord-Thailand, og me hadde fått klar medling om å ta med mykje lommepenger! Ved fyrste augnekast kunne det sjå ut som ein norsk julemesse, men eg såg snart at her var det ikkje mykje heimelaga julepynt å finne, nei! Det gjekk stort sett i diamantar, gullsmykker og spa-produkter. Dessverre ikkje heilt innanfor ein misjonærs budsjett, sjølv om det gjekk til ei god sak...

Nokon må likevel ha handla for innsamlingsresultatet vart langt over forventa (dei hadde håpa på ca 70 000 nkr), så no vert det både barnehage og skule i landsbyen på grensa til Burma.

Slett ikkje verst!