torsdag, mars 22, 2007

Tankar kring sist søndag...

Søndag var det på ny min tur til å innta preikestolen i kyrkja vår. For ein stakkars misjonær utan så mykje som eit bittelite teologi-vekttal, ligg det timar og dagar med førebuing bak ei preik. Teksten var Den bortkomne sonen, og utfordringa mi var å fokusera på faren, dvs Guds store kjærleik, heller enn den uduglege sonen.

Den språklege barrieren er enno så stor at eg brukar hjelp til oversetjing frå engelsk til thai. Stort sett fungerer det veldig bra, men legg sjølvsagt ein liten dempar på min fridom i forhold til manuskriptet. Denne søndagen var ikkje mindre enn 5 av mine finske misjonærkollegar til stades, og det var elles ganske fullt i kyrkjerommet. Alle får utdelt ark til notater under preika, og etterpå er det høve til kommentarar og vitnesbyrd. Her får ingen sova under gudstenesta med andre ord!

Santitham kyrkjelyd er særdeles flinke til å bidra aktivt, og i løpet av ei gudsteneste er mange framme for å dele sorger og gleder i tru og kvardag. Denne søndagen var det mange engasjerte. Likninga om den bortkomne sonen, den kjærlege faren (og den bitre sonen som venta heime) er eit sterkt bilete på oss og vår Gud, og den rører oss alle. Eg var difor både glad og rørt då eg tysdag morgon traff ein finsk kollega som gav meg eit trykk av Rembrandts bilete, saman med eit "takk for preika di på søndag". Me treng vel alle ei påminning om Guds store kjærleik, og i går gjorde det ekstra godt å kjenna varmen frå kristne søsken, i ein for tida særleg tøff arbeidskvardag.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Hei! Må innom å lese på bloggen deres, kjekt å følge med på det spennnede som skjer i Bangkok! Er det varmt nå? Her hjemme (Ålgård) er det faktisk sol, men rundt 3 grader. Nyt varmen!

Jeg sparer til Thailand-tur med jul, gleder meg MASSE!!! Hadde vært kjekt å kanskje fått sett dere da! Klem Camilla (fjorårets team)

Anonym sa...

Hei på dere. Trur nok at du klarte deg bra under preika eg, Anne Brit. Dere er priviligerte som får være i Guds arbeid i Thailand, sjølv om kanskje heimlengselen til kalde nord kanskje kjem innimellom. Hils kjente.
Hilsen Tore. Mildred hilser sikkert også

Maria og Espen Tveten sa...

Du ER utrolig bra, Anne Brit. Stilig at finnene også kan være kjærlige...
(det hørtes forøvrig kanskje mindre kjærlig ut enn det var ment...Finner er et OK folkeslag de, altså.).

MAria