Helga etterpå var det endeleg vår tur til å gå caroling. Fredag kveld reiste me jentene inn til byen. Etter å ha sunge, bedt og velsigna 9 heimar enda me opp heime hjå oss klokka 2 på natta. Då var alle klare for mat! Plutseleg hadde me 2 damer sovane på sofaen, ei bestemor i stolen og 3 ungdomar på golvet. Det er slitsomt å ha det gøy!
torsdag, desember 24, 2009
Dette er ein av desse laaaaaange blogginnlegga
Helga etterpå var det endeleg vår tur til å gå caroling. Fredag kveld reiste me jentene inn til byen. Etter å ha sunge, bedt og velsigna 9 heimar enda me opp heime hjå oss klokka 2 på natta. Då var alle klare for mat! Plutseleg hadde me 2 damer sovane på sofaen, ei bestemor i stolen og 3 ungdomar på golvet. Det er slitsomt å ha det gøy!
torsdag, desember 03, 2009
The sunny side of life
onsdag, november 11, 2009
Sjelesorgsenteret
Det er nå snart 3 år siden sjelesorgsenteret startet i Laksi menighet. Wandee er prosjektleder og ildsjelen bak prosjektet. Wandee er kjent for mange hjemme i Norge, hun bodde blant annet to år i Stavanger da hun tok mastergraden sin på Misjonshøyskolen. (Illustrasjonsfoto)
”Jeg ser at vi trenger et sted der mennesker kan få snakke om sine problemer, og få hjelp til å finne egne løsninger" sier hun. ”Det er mange, mange som strever for å finne sin plass i familien, i jobbsituasjon eller i samfunnet generelt. Vi ser ensomme mennesker (selv i millionbyen Bangkok!) som savner en tilhørighet og altfor mange oppløste familier. Vi ønsker å gi omsorg for hele mennesket”.
Siden i fjor har det vært jobbet med å finne andre lokaler til senteret utenfor Laksi kirke. Sjelesorgsentert ønsket å tydeliggjøre at de nå er en del av hovedkirkens diakonale arbeid. Å gi sjelesorg og rådgivning er også en diakonal handling, på lik linje med materiell bistand.
I sist uke flyttet de inn i nye lokaler sentralt i Bangkok, i samme bygg som hovedadministrasjonen til den Evangeliske Lutherske kirken i Thailand (ELCT). Det har vært mange frivillige involvert i oppussing, rommet senteret skulle inn i var ikke akkurat koselig. Men, nå har det blitt såååååå fint! Store solsikker på veggen, god og myk sofagruppe med puter i pastellfarger. Stearinlys og mosaikkbilder...
Da NMS-representanten dagen før åpningen spurte hva Wandee ønsket seg, med tanke på ”velkomstgave” til senteret, svarte hun: ”Sjelesorgsentert trenger styrke (gamlang)”. Hmm, hva gir en da? Vi endte opp med en kurv ginseng styrkedrikk samt et oppriktig løfte om forbønn for Wandee og arbeidet fremover.
fredag, oktober 23, 2009
Kan nokon stoppe tida?
Helga etter var det tid for vår årlege kyrkjeleir. Det er lite thaiane er meir glade i enn å reise på tur (bay thiew). Og då køyrer ein ikkje frå A til B, men stopper på alle moglege rasteplasser og tar alle avstikkarar som er å finne. Køyreturen som me (Arne) normalt ville gjort unna på 2 -3 timar tar ofte minst det dobbelte når me reiser saman med våre kristne thai-søsken. Det kan vera ei utfordring med 3 små i baksetet... Vel framme hadde me opptelling: Over 60 stk var med, dei aller fleste ungdomar! Veldig bra og halleluja for vekst i kyrkja!
Særleg Signe hadde gledd seg til leiren, og fekk mange nye vener blant ungdomane. Eg hadde ansvar for barneopplegget, der våre 3 utgjorde 50% av barneflokken....Når ein reiser på tur har ein det moro (sanuk). Som Dr Nantachai så grundig hadde fortalt på seminaret: "Evangelisering, sosialt felleskap, gudsteneste, kva som helst; noko innslag av leik og moro bør det vera". Leir er jo pr def. leik og moro, så det er klart - alle storkoste seg! I vår familie er det Arne og småjentene som redder oss i selskapsleikene. Dei synes ballong-med-vatn-kasting er gøy og hiv seg utpå i diverse konkurransar.
I kyrkja vår har det økonomisk sett vore eit vanskeleg år, og dei nyttar eitkvart høve til å finne kreative måtar å auke inntektene. På leiren vart det arrangert marknad. Signe selde leiker og snop, og Arne steikte vafler. Stas! Gevinsten var ikkje stor, ca 160 kr, men sanuk var det iallefall!
Kos dykk med bileta frå leiren, og hugs gjerne kyrkja vår i bøn!
tirsdag, oktober 13, 2009
Hotell Home of Praise
Vi må noen månader tilbake for å forklarer dette. Jeg fikk for en tid siden en henvendelse fra en folkehøgskole som ville besøke HoP, de kunne også være behjelpelig med noe praktisk hjelp på HoP. Linjen heter ”Global Extreme” så jeg tenkte: Her må vi lage et litt ekstremt opplegg for dagene deres i Bangkok, med bla. overnatting på HoP (dvs. midt i slummen).
De bodde på HoP fra torsdag til søndag, så det ble tid til både rydding,vasking og maling på HoP og i Immanuel kirken. Den viktigste delen av oppholdet var å bli kjent med ungdommene fra HoP, og hverdagen deres i slummen. Thaiungdommene stilte sporty opp og tok virkelig ansvar! Lørdag ettermiddag og kveld hadde de hele ansvaret for gruppen; de viste nordmennene rundt i nærområde til HoP og tok de med på en busstur i Bangkok. Jeg ble skikkelig stolt over ungdommene våre! De taklet språkbarrierer, kulturelle forskjeller og rik-fattig-utfordringer på en imponerende måte.
Studentene fra Hordaland fikk også møte utfordringer; Jeg hørte ingen klaging på tross av 15 mann på rommet, bare èn dusj med kaldt vann, tette do, tre cm tykk madrass på gulvet og bare thaimat til frokost, lunch og middag.
Ekstrem-oppholdet deres toppet seg nok når de lørdag kveld fikk være med på slangejakt rundt husveggene til HoP! Fangsten ble en pytonslange på fire meter! Det var mange engasjerte fotografer innimellom engstelige hyl. Tror nok jentene var glade for å ligge i andre etg. den natten...
Det var nye erfaringer for meg også; Jeg overnatta også på Home of Praise disse dagene, som en ekstra sikkerhet. Jeg har vært i slummen på kvelden tidligere, men aldri overnattet der før. Etter kl. 23 var det stille, merkelig å oppleve slummen så stille, uten barnerop og lek, ingen lastebiler som kommer og går, ingen rusa mennesker på benken eller høylytt krangling i gata. Det virket nesten fredelig, men samtidig vet jeg at det like i nærheten sov tusenvis av barn på et steingulv. Det er om natten ungene får alle myggbittene eller rottebitt, det er da de er sammen med sin voldelige far eller mor.
Det er mye som gjemmes i stillheten i slummen.
Jeg håper studentene fikk mange opplevelser og inntrykk de kan ta med seg videre i livet.
mandag, september 21, 2009
40 år i Thailand
fredag, september 11, 2009
Ein søndag i Bangkok
søndag, september 06, 2009
Det vanskelege valet...
Resultatet av det møtet kan de lesa om de trykker her. Legg særleg merke til overskrifta: "Har de avgjort valget?"
Godt val!
mandag, august 24, 2009
Borte bra, men heime best
onsdag, juni 24, 2009
Avskjed
Dagen før me måtte ta avskjed hadde ville jentene ta masse bilete, så då gjorde me det! Gabriel var linselus og hang med.
onsdag, juni 10, 2009
Endeleg 4 år!
4 år er ein fin ting å feira, syntes både Jenny og me vaksne. Så, me starta like godt feiringa allereie i sist veke.
18 ungar samla på Gymboree til leik og moro, mat og kake.
Bursdagsbarnet sjølv stilte i ny rosa prinsessekjole og strålte gjennom heile feiringa. Dessverre var prinsessa lite villig til å stille opp til fotografering.
Til høgre ser de vårt beste forsøk på eit gruppefoto.
Sjølve Dagen i dag starta grytidleg med sang, lys, pakkar og coco-crunch på senga til jubilanten. Lillebror ordna villig med frokost medan Jenny streva litt med å vakne.
Etter frokostbesøk med enno meir bursdagssang (og kake!) kunne Jenny 4 år ta plass i skulebussen. Med i sekken hadde ho bøker som nett var pakka opp, og som sjølvsagt måtte synast fram for læraren. Men, aller gjevast var nok CD-spelaren. "No kan eg spela musikk på rommet mitt heilt sjøl".
Takk til alle de som har sendt gratulasjonar via telefon, sms og mail. Dei har, kvar og ein, gleda bursdagsbarnet stort!
tirsdag, juni 02, 2009
søndag, mai 31, 2009
LO-misjonær
mandag, mai 25, 2009
"My dad ate all the chips", by super Star Jenny
torsdag, mai 21, 2009
Tiger-reka vår
fredag, mai 15, 2009
Sommerskule
fredag, mai 08, 2009
Bangkok-trafikken
Ei svært lite hyggjeleg oppleving, men heldigvis gjekk det betre enn det såg ut til der og då i gata. Etter at stakkaren hadde fått blodet tørka opp, diverse flenger sydd og brukne bein retta, kunne alle vera einige om at det kunne gått så mykje, mykje verre. Hjelm er stort sett berre til pynt for sjåførane, og lite til nytte når uhellet er ute. Eg var ganske så skjelven resten av dagen, så etter møte med forsikringsselskapet, forklaring på politistasjonen og sjukehusvisitt til den skadde var det godt å kome heim att (i taxi!).
Eg har lært at:
- aldri gå nokon stad utan mobiltelefon
- ikkje flytt bilen vekk frå krasjplassen før politiet seier det
- skader ser ofte verre ut enn dei er
- eg hugsar ingenting av alle førstehjelpstimane på skulen
- motorsykkel-taxiar er proffe på uhell - og veldig, veldig hjelpsame
- omtrent ingen på motorsykkel har skadeforsikring, så eit uhell vert fort dyrt for alle som er innblanda.
Ca 30 000 menneske døyr i Bangkok-trafikken kvart år, dvs ca 10 stk kvar dag. Eg er vanvittig glad for at han som møtte bilen min i går ikkje enda opp i den statistikken.
fredag, april 24, 2009
Sommar, sol og strand
Berre for å syne "det gode liv" til alle de der heime som går og frys; Her er bilete frå sommar, sol og strand i Hua Hin: