På immigrasjonskontoret

Hver år, i slutten av august, må vi på vår årlige tur til immigrasjonskontoret i Bangkok får å fornye visumet og arbeidstillatelsen vår. Det er en tur vi voksne ser fram til med blandede følelser; Tid i bilkø frem og tilbake og med timesvis på et venteværelse, går det fort en halv dag. I tillegg må hele familien møte, vi må jo vise at vi virkelig er her alle mann.

Altfor seint fremme pga.”tett trafikk”, som de sier her i Bangkok, møtte vi fredag morgen den alltid smilende Cherry som bare sa ”may pen ray”, det gjør ingenting, bare signer på disse papirene. Cherry er sekretær for den lutherske misjonen her i Thailand, og er den som passer på at misjonærenes papirer er i orden (blant mange andre ting).

Så, etter at dama i luke nr 3 har fått passene våre er det bare å vente.

I år hadde vi forberedt oss godt, tatt med bøker til Signe og Jenny for å aktivisere de noen timer. Den første timen gikk greit, det var kjekt å lese og se i ny fotoalbum. Andre time ble de sultne, og vi fant frem hver si brødskive og ei flaske vann, og følte vi hadde full kontroll. Når det i tillegg ble en tur i kiosken for å snope + leke ”tikken” i gangane så det ut til at årets visumtur skulle gå som smurt .

Men, så var det nok. Etter 2 timer var ingenting gøy lengre, og lydnivået begynte å stige...

Da ble vi redda av nummerskiltet i luka, det var vår tur! Vi syntes å huske at det var slik i fjor også, så neste år skal ungene få skrike og hoppe på stolene fra første stund! Men, det er et helt år til. Vi er nå lovlige innvandrere i kongeriket Thailand frem til 20.august 2007.