Dokumentar frå Signe fotograf: Grillfest med kyrkje-vener.

I helga inviterte me kyrkjelyden vår, Santitham, på grill-lunsj heime hjå oss. Det var eit heilt år sidan sist, så det er noko me har tenkt på lenge. Varmetida er no på hell, og det har regna mest kvar dag i det siste. Me tok ingen sjanser, og dekka til langbord under tak. Grunna kort varsel var me ikkje mange denne gongen, men koseleg å få tid med dei som kom. Signe hadde gledd seg til Pi Send skulle koma, ho er 8 år og har ei heil veske med sminke som Signe er veldig facinert av... Etter som timane gjekk og ho ikkje kom, tok vår lille "storesøster" mamma sitt kamera og fotograferte det meste. Som de ser av bileta var det heller avslappa atmosfære inne i stova. Medan mennene ordna med grillen, sat me jentene inne og las om Osterøy og såg på bilete av vestlandsnaturen. Noreg er jo så flott!! Og så god plass som det er!! Det er nok ikkje problem å finna parkeringsplass der, nei!


Grillmaten var kjempegod. Potetsalaten til Arne vart stor suksess, så risen fekk stort sett stå i fred. Dette var dagen for norsk mat.


Før alle fòr heim att, samla me oss til lovsong og bøn. Våre nye Phibun-naboar vart òg med, til glede for oss alle.

Ein flott dag. Me er heldige som får vera ein del av det kristne felleskapet her i Thailand.

Vår 17.mai i bilete...


Her er dei to jentene våre, Signe og Jenny, i nordhordlandbunad. Tusen takk til Besto på Osterøy.



Me starta dagen med skikkeleg norsk frukost på sjømannskyrkja. Signe likar godt brunost.



Så var det 17.mai-tog! Jenny sov seg gjennom denne varme seansen, medan Signe var svært så ivrig på hurra-roping.

Signe prøver kast-på-boks. Får litt hjelp av Caja m.fl. Bunaden er bytta ut med sommarkjole tilpassa klima i Bangkok...

Jenny får smaka is for fyrste gong. Ganske godt! Berre synd at mamma tok mesteparten...

Så var det grilling i Santikham for små og store NMS'ar.

Det er berre 363 dagar til neste 17.mai, me gler oss allereie...

Hipp, hipp hurra!!! Gratulerer med dagen!!

Det norske kjøkken

Når det no "livnar i lundar og lauvast i li" heime i Noreg, vert det nok litt ekstra heimlengt å kjenna her i Thailand. Så, me laga like godt, 2 dagar før sjølve Dagen, ein skikkeleg komlemiddag her i Santikham. Med oss rundt bordet var våre kjære naboar familien Vidnes. Det meste var å finna; kålrabistappe, poteter, pølser, gulerøter, bacon, kjøt (dog ikkje salta) og den fantastisk gode potetballen, som bestemor ville ha sagt.

Me let bileta tala for seg sjølve, saman med Sigve sine ord:
Komlår må jo ver den beste oppfinnelsen, ever...

Vener på thai og fingerspråk

Det er kanskje på tide å presentera våre gode vener, Bå og Viroj. Me traff familien med lille nong Pæ i spissen på vår fyrste ferietur til stranda hausten 2003. Signe og nong Pæ er like gamle, og har sidan fyrste møte hatt stor glede av kvarandre. Etterkvar vart nong Po fødd, og då Jenny kom var han ein sjølvsagt kjærestekandidat...

Når me no reiser på tur er det full bil og ganske så høgt lydnivå, men aldri keisamt!

Nokre gonger kan det vera ei utfordring med venskap på tvers av kulturar. Språkvanskar gjer jo heller ikkje relasjonen lettare. Men, me tek det som ein læringsprosess både i thaikultur og i kommunikasjon.

På nyåret kjøpte dei seg nytt hus rett utanfor Bangkok. Stor hage og lite anneks med plass til gjester. Så, no har me "hytte" i byen!

Bygge Guds rike, bygge Guds rike her på jord...

Den lutherske misjonen i Thailand har hatt sitt årlege møte i helga. Me var samla saman med våre kollegar frå Finland, Singapore, Japan, Australia og Thailand. Tema for møte var "Spirit of Unity", og det vart fokusert gjennom heile helga. Programmet var fordelt mellom dei ulike misjonane: Finske misjonærar var ansvarlege for bibeltimane, opplegget på familiekvelden laurdag hadde Singapore, Japan og Australia, og våre norske NMS-kollegar i Nord-aust gav oss ei flott gudsteneste søndag. Det var ei helg der me fekk masse "påfyll" i form av sosialt samvær, tid til bibelstudie, bøn og meditasjon + familietid saman i bassenget eller på leikerommet.

Signe var kanskje den som hadde det kjekkast, ho hadde alle sine "store" heltar samla (Caja, Talette, Ola) i tillegg til at ho storkoste seg saman med lille-Kaja og Henrik.



Dei eldste ungane, særleg Bettina og Caja, gav oss god avlastning med Jenny. Men Jenny er ei dame som veit kva ho vil, og stort sett vil ho vera der mamma er...

Så, ei flott helg, men veldig godt å vera heima att...

Sommerferie på Lovsangshjemmet

Det er nå en etterlengtet sommerferie på Lovsangshjemmet. Etterlengtet ikke først og fremst pga stort arbeidspress, men like mye grunnet altfor varme arbeidsdager og et senter som sårt trenger en oppussing.

Det er nå på det varmeste i Bangkok med temperaturer opp mot 37 grader i skyggen, og det er enda litt varmere inne på datarommet med 7 maskiner og ivrige unger. Da er det en utfordring å konsentrere seg og å snakke thai... Begynte å ha med egen svetteklut til pannen for å unngå sviende øyne når svetten renner som verst. (har tilgode å oppleve det i Norge...)

Inne på datarommet var det et stort hull i gulvet som minst èn unge tråkket ned i hver dag. Hadde en først vært så uheldig, sank foten nedover i gjørma til langt oppover låret og en fikk hjelp til å bli dratt opp.

Takket være innsamling fra TV-Vest og basar på Forsand har det nå i ferien vært full aktivitet. Vegger og gulv revet ned, og nye fundament lagt. Var en tur innom i sist uke for å se hvordan det gikk. Her ser dere bildene av datarommet.




Etter planen skal senteret åpne igjen på mandag. Med like høye temperaturer, men med tette trygge gulv og forhåpentligvis til stor glede for barna i slummen.

PS! Det var ikke penger til air-con i denne omgang, men kanskje neste gang... DS