torsdag, oktober 27, 2011

Siste oppdatering fra hjelpearbeidet

Rett nord, men innenfor stor-Bangkok ligger Prathum Thani, "lotusblomstens by". Gjennom Prathum Thani renner Chao Praya-elva, og distriktet har fått mer enn sin del av vann de siste ukene.

Kirka vår her i Thailand (ELCT) har hatt kontakt med en lokal menighet i dette området. Presten Prasit fortalte at de hadde det vanskelig, så tirsdag reiste vi ut på besøk.

Kan du, kjære leser, tenke deg ei gate med 1 meter høyt vann? En skole der lekeplassen er et digert basseng, med vann til armene på en voksen? Kan du tenke deg at eneste mulighet til å komme ut herfra er å gå en kilometer i dette vannet? Et vann der søppelet flyter, godt blandet med kloakk og der parasitter (og slanger!) kan herje fritt? Det er virkeligheten for hundretusener av mennesker i Thailand nå. Jeg har nå vært der; Jeg har gått i brunt vann til over midjen, kjent luktene, snakket med menneskene som bor der, sett ungene, og kjent bittelitt på redselen når vannet stiger for hver time.

Men, vi reiste derfra utpå ettermiddagen, mens det ennå var dagslys. Vi reiste hjem til en dusj og vaskemaskin, til varm middag og ei seng. De mange hundre fremmedarbeiderene, fra Laos, Kambodsja bl.a. som bor rundt kirken til pastor Prasit har ingen steder å reise. Når fabrikken de jobber på nå har stengt har de heller ikke lønn, og ingen mat å spise.

I morgen (fredag) reiser vi tilbake med hjelpeforsyninger. I dag samles ELCT for å pakke ris, vann, nudler, såpe og medisiner. Takk for din støtte!

lørdag, oktober 22, 2011

Det første lasset

Ei sentral dame i Laksi menighet i Bangkok er adjarn Saiphan. Hun er ei flott dame med et engasjert hjerte.

Sist søndag satte Laksi i gang en ad-hoc aksjon for å hjelpe flomofrene. Etter gudstjenesten samlet de inn en ekstra gave, og Saiphan kjøpte vann, ris og suppeposer. Hun hadde fått kontakt med en menighet lengst inne i vannmassene som desperat manglet drikkevann. Varene utdelt fra myndighetene kom aldri så langt som til deres landsby... De lå 40 minutters båtreise fra nærmeste kjørbar bilvei.

Onsdag var det ut på tur! Vi kjørte gjennom vann så langt øyet kunne se. Hustak stakk opp av vannskorpa noen steder, og en og annen båt. Ellers var det stille.

Etter en 6 timers kjøretur (som normalt ville tatt max 2 timer) ble vi stoppet av vannet. Så langt, men ikke lenger. Derfra ble varene lastet om før de skulle videre med båt.



Neste gang vi reiser håper vi på et mye større lass, som kan hjelpe mange, mange flere.
Mange millioner mennesker har mistet hus og hjem, jobb og alt de eier.
Kirka i Thailand har nå satt i gang et omfattende hjelpearbeid, gjennom sine lokale menigheter. Sender du en SMS melding thailand til 2090, gir du 300 kroner til dette arbeidet. På forhånd; Takk for din støtte!!