Kan nokon stoppe tida?

Dagane fyk avgarde! Sjølvsagt når me har mest å dela på bloggen skjer det så mykje at det me har aller minst tid til er nye blogg-innlegg...

Oktober er på veg ut, forsvunne i regn, regn, regn, lyn, torden + host og snørr.

Thai-skuleåret er no halvvegs, og skulane har ein månad fri før oppstart på siste semester. Så no er det høgsesong for seminarer, leirar og diverse andre arrangement.

Sjølv har eg vore på ei vekes seminar om Evangelisering in Thai kontekst, eit undervisningsopplegg for nye misjonærar. Av Dr Nantachai og kona Dr Ubolwan lærte eg ein masse om thai kultur, buddhisme og alle klassiske kulturtabbar me alle gjer - men som bør unngås. Etter 6 år her i landet var det mykje eg allereie hadde lært gjennom "learing by doing", men likefullt var det interessant å få litt teori knytta opp mot erfaringane.

Helga etter var det tid for vår årlege kyrkjeleir. Det er lite thaiane er meir glade i enn å reise på tur (bay thiew). Og då køyrer ein ikkje frå A til B, men stopper på alle moglege rasteplasser og tar alle avstikkarar som er å finne. Køyreturen som me (Arne) normalt ville gjort unna på 2 -3 timar tar ofte minst det dobbelte når me reiser saman med våre kristne thai-søsken. Det kan vera ei utfordring med 3 små i baksetet... Vel framme hadde me opptelling: Over 60 stk var med, dei aller fleste ungdomar! Veldig bra og halleluja for vekst i kyrkja!

Særleg Signe hadde gledd seg til leiren, og fekk mange nye vener blant ungdomane. Eg hadde ansvar for barneopplegget, der våre 3 utgjorde 50% av barneflokken....

Når ein reiser på tur har ein det moro (sanuk). Som Dr Nantachai så grundig hadde fortalt på seminaret: "Evangelisering, sosialt felleskap, gudsteneste, kva som helst; noko innslag av leik og moro bør det vera". Leir er jo pr def. leik og moro, så det er klart - alle storkoste seg! I vår familie er det Arne og småjentene som redder oss i selskapsleikene. Dei synes ballong-med-vatn-kasting er gøy og hiv seg utpå i diverse konkurransar.

I kyrkja vår har det økonomisk sett vore eit vanskeleg år, og dei nyttar eitkvart høve til å finne kreative måtar å auke inntektene. På leiren vart det arrangert marknad. Signe selde leiker og snop, og Arne steikte vafler. Stas! Gevinsten var ikkje stor, ca 160 kr, men sanuk var det iallefall!

Kos dykk med bileta frå leiren, og hugs gjerne kyrkja vår i bøn!

Hotell Home of Praise

Lovsangshjemmet(HoP) har fungert som et 5-stjernes hotell i fire dager nå.

Vi må noen månader tilbake for å forklarer dette. Jeg fikk for en tid siden en henvendelse fra en folkehøgskole som ville besøke HoP, de kunne også være behjelpelig med noe praktisk hjelp på HoP. Linjen heter ”Global Extreme” så jeg tenkte: Her må vi lage et litt ekstremt opplegg for dagene deres i Bangkok, med bla. overnatting på HoP (dvs. midt i slummen).

De bodde på HoP fra torsdag til søndag, så det ble tid til både rydding,vasking og maling på HoP og i Immanuel kirken. Den viktigste delen av oppholdet var å bli kjent med ungdommene fra HoP, og hverdagen deres i slummen. Thaiungdommene stilte sporty opp og tok virkelig ansvar! Lørdag ettermiddag og kveld hadde de hele ansvaret for gruppen; de viste nordmennene rundt i nærområde til HoP og tok de med på en busstur i Bangkok. Jeg ble skikkelig stolt over ungdommene våre! De taklet språkbarrierer, kulturelle forskjeller og rik-fattig-utfordringer på en imponerende måte.

Studentene fra Hordaland fikk også møte utfordringer; Jeg hørte ingen klaging på tross av 15 mann på rommet, bare èn dusj med kaldt vann, tette do, tre cm tykk madrass på gulvet og bare thaimat til frokost, lunch og middag.

Ekstrem-oppholdet deres toppet seg nok når de lørdag kveld fikk være med på slangejakt rundt husveggene til HoP! Fangsten ble en pytonslange på fire meter! Det var mange engasjerte fotografer innimellom engstelige hyl. Tror nok jentene var glade for å ligge i andre etg. den natten...

Det var nye erfaringer for meg også; Jeg overnatta også på Home of Praise disse dagene, som en ekstra sikkerhet. Jeg har vært i slummen på kvelden tidligere, men aldri overnattet der før. Etter kl. 23 var det stille, merkelig å oppleve slummen så stille, uten barnerop og lek, ingen lastebiler som kommer og går, ingen rusa mennesker på benken eller høylytt krangling i gata. Det virket nesten fredelig, men samtidig vet jeg at det like i nærheten sov tusenvis av barn på et steingulv. Det er om natten ungene får alle myggbittene eller rottebitt, det er da de er sammen med sin voldelige far eller mor.

Det er mye som gjemmes i stillheten i slummen.

Jeg håper studentene fikk mange opplevelser og inntrykk de kan ta med seg videre i livet.