Aktivitetsdag på Lovsangshjemmets fritidsklubb

Må bare skryte av voluntørene som kommer til Thailand. Av ren idealisme og eventyrlyst kommer de, dekker alle utgiftene selv, og gir ungene i prosjektet uforglemmelige minner. Foreldre der hjemme; Dere kan være sååååå stolte!!!!!

Siste voluntør-gjeng på Lovsangshjemmet nå på nyåret har vært Tom Egill, Jørgen og Kristian. Se under hva de delte av hjerte-glede og svette med ungdommene i Khlong Tøy slummen. Dette er en videosnutt som gleder - prøv!

(og ser dere nøye etter ser dere også min flotte mann med follow-me t-skjorte på fotballbanen)

Aktivitetsdag from Tom Egill Tobiassen on Vimeo.

Tusen takk, biskop Visanukorn!

Etter 8 år som biskop i ELCT skal Visanukorn no bli student i Hong Kong. Før sommarferien var det avskjedsfest og takketalane var mange, og til dels rørande.

Lite er meir populært på ein fest i Thailand enn ein "open" mikrofon. Denne kvelden var det fritt fram - og mange nytta høvet: Evangelistane kom fram med sjølvskrevne tekstar, på tradisjonelle folkeviser (som våre norske stev) og biskopen heiv seg på dansegolvet. "Alle" tok seg ein liten thaidans til slutt, t.o.m vår nye generalsekretær Jeffery og hans kollega i den finske misjonen (til stor glede for medlemmene i kyrkja). Er det andre enn meg i NMS som har bydd opp generalen til dans, kanskje???

Biskop Visanukorn vart innsett fyrste hausten vår i Thailand, og er liksom "vår biskop". Han er veldig avslappa på formalitetar, noko som har vore godt for nye misjonærar som verken hugsar rett tiltale eller "wai" i starten. Visanukorn er kjent for godt humør og smil. Men, det har vore krevjande 8 år som biskop i ELCT, og det var difor kjekt å sjå ein glad biskop motta takk og godord frå alle som er glade i han.

Frå Bangkok prosti var takkegåva eit digert portrett, innrama som seg hør og bør. Reknar med at det får heidersplassen i stova framover....

Fotballsesongen har startet!

Fritidsklubben på Lovsangshjemmet er nå klar for ny fotballsesong i Bangkok. Med nystiftet fotballlag har fritidsklubben fått enda en populær aktivitet.
Thai barn er som norske barn; Fotball er topp!

Vi har hatt noen treningskamper mot andre barn fra menighetene her i Bangkok, med vekslende resultat. Men, på lørdag var det alvor, med bydels kamp på bortebane på en annen kant av Klong toey-slummen. Vi hadde med egen heiagjeng og “cheer-leeders”! Det var en optimistisk og ivrig gjeng som entret banen, men som desverre raskt ble sett på plass av motstander laget som hadde en del større gutter på laget... Vi må nok bare innrømme at vi ennå har en del å hente på takktikk og samspill.

Det viktigste er fotballgleden - og den var til stede i rikelig monn!!

Da jeg kom på jobb i går fant jeg 10-15 gutter på fotballplassen, ivrig opptatt med pasninger og triksing. Gleden var stor da jeg fortalde at vi hadde gjester fra Norge som hadde med seg to store poser med fotballdrakter, så nå skulle alle få egen drakt. Skal vi dømme ut fra interessen for keeperhanskenene, kommer det til å bli kamp om keeper- plassen.

Så, tusen takk til voluntør Ingebjørg sin mor og far som overrakte draktene fra Skjold fotballklubb!

Nå er spillerene og draktene på plass, da gjenstår bare navn på laget. Tar gjerne imot forslag!

Selv foreslår jeg “HoP United”.

Hilsen Arne

Påskehøgtid

Vår gode kollega, Jyrki Markkanen, var fotograf på påskeaften - og fanga nydelig inn høgtida, varmen og lyset frå gudstenesta i ELCT, soi 50.

Nyt flotte bilete - og fortsatt god påske!



(trykk på bilete - så kjem du vidare til neste. Trykk så på "slideshow" i venstre hjørne :=)

Kyrkjeleir

Det er 6 år sidan sist ELCT inviterte til leir - og mange hadde heilt rett i at no var det jammen på tide å samle alle tilsette. 3 dagars leir, med masse tid til prat, leiker og avslapping. "One family" var tema - og fellesskapsbygging var altså satt i sentrum.

Prestane og evangelistane kom køyrande sørover til Khao Yai med kone og born (+ nokre til) stuva inn i bilen, alle smilande og glade for å møte kollegar på leir. Dei som var skikkeleg langvegsfarande hadde køyrt i 14 timar.

Innimellom kaffipausane (ekte finsk kaffi og ekte norske vafler) hadde me veldig bra bibelundervisning - det var påfyll for alle! Ungane våre hadde eige barneopplegg - og levde stort sett det glade liv utan oss foreldre. Det er ikkje ofte misjonærbarna møtes, og Signe hadde fått fri frå skulen for å bruke desse dagane til å leike på norsk. Kjekt å sjå at kontakten var der med ein gong - og at vener frå kyrkja var like velkomne med i gjengen.

Under finn det bilete frå leiren; Undervisning, fritid, leirbål og moro.

View all

Get your own

ba-baraba, ba-baraba, ba-barba, ba-baraba, ba-barabaaaa, ba-ba-ba...osv

Var det noko som skjønte at det var brudemarsjen i overskrifta???? Det har nemleg gått i brullup for familien her sist helg. Medan våre misjonærkollegar arrangerte IMPULS i nord, hadde me bryllupsmarsj i øyrene og kinessisk bryllupsmat i magane.

Lørdag ettermiddag var det Muk sin dag. Han er ein av ungdomane i kyrkja vår, og har sidan i vår vore kollega av Arne som ungdomasarbeidar på Lovsangshjemmet. Muk hadde sett jentene våre som brudepiker i eit brullup for ei stund sidan, og ville gjerne låne dei til blomster-piker. Med utsikter til fin kjole, nye sko og frisør-pynting av hår var ikkje Signe og Jenny vanskelige.

Etter middagen og fotografering heiv me oss i bilen og var klar for 6 timars køyring nordover. Dagen etter var det nemlig brullup i Uttaradit - og me hadde gleda oss lenge til å sjå Beng og Ta gifte seg. Og brudepiker? Signe og Jenny, selvfølgelig!

Beng og Ta jobber i kyrkja vår, og er tilsett i eit evangeliseringsprosjekt støtta av NMS, du kan lese meir om det her. Beng er nær knytt til Madla menighet, og snakker litt norsk med stavanger-dialekt ;).

Nyt fine bilete av flotte brudepar.

Og me har i grunnen festa frå oss på ei stund....

Misjonær til Taiwan

Den evangelisk lutherske kyrkja i Thailand sender i desse dagar ut sin fyrste misjonær! Slett ikkje verst, med tanke på at ELCT vart etablert for bare 16 år sidan.

Adjarn Wannee er ei flott dame, ein sterk leiar og ein brennande evangelist. På førbønsgudstenesta no i veka fortalte ho om sitt fyrste møte med ein kristen thai og om korleis forbøn og omsorg frå m.a ein finsk misjonær hadde forandra livet hennar. Ho ville bli misjonær, men kva er det - og korleis vert ein det?

Åra gjekk, og Wannee gjorde ferdig skulen og teologistudier. Ho har no i fleire år leia ei av kyrkjelydane i Bangkok og er ei av dei markerte kvinneleg leiarane i kyrkja. Slik sett er det leit å sjå henne reise, men me gler oss saman med Wannee over at draumen hennar om misjonsarbeid no vert realisert.

Ho vert teken imot av kyrkja i Taiwan og skal ha hovudfokus på dei mange arbeidsinnvandrarane frå Thailand.

Kjære misjonsvenn i Noreg; Takk og be for Wannee, vår nye thai-misjonær i Taiwan.

Påske

Påskefeiringa er over i Bangkok òg. Det vart familiefeiring (me har fått tante Torhild, onkel Trond og Kristin og Elin på besøk) heime i Bangkok, med masse norsk påskesnop :=).

I kyrkja vår hadde dei lagt opp eit kjempeprogram for påskeveka.
Skjærtorsdag kom 25 stk til oss for gudsteneste med fotvask og nattverd. Ein fin kveld, som varte nesten til natta.

Langfredag var det ganske så mørkt og svart i kyrkja. Ungdomane hadde laga eit dramstykke rundt korsfestinga, og med stokkeslag, sinte soldatar og blod som rant vart det både høglytt og skremande for Signe.

Påskeafta var det felles feiring for alle kyrkjelydane i Bangkok. Jentene likar desse fellessamlingane sidan det då kryr av ungar å leike med og det ofte vankar snop i massevis...

Påskedagsgudstenesta var ei gledessamling med mykje lovsong. Kvitt var fargen og me stilte alle i kvitt frå topp til tå (ikkje like fine då me reiste heim på ettermiddagen). Etter lunsj var det egge-jakt og rebus. Men, då ein 60 minutts prøve om påsken vart utdelt, samla me oss saman og tusla heim til tante og onkel.

No er det jobb ei veke før det neste veke er thai-nyttårferie. Me ser fram til late dagar og vannkrig i Hua Hin saman med Hamre-folket. Elles kan me melde at det er er stille og roleg i vår kant av byen, ikkje så mykje som ei einaste rødskjorte er observert rundt husene her på fleire veker.

Askeonsdag

Etter at me flytta til Thailand har me vorte litt kjent med Askeonsdag, den siste dagen før inngongen til fastetida. Kan liksom ikkje hugse at me har markert denne dagen i kyrkja heime?
I år var Messe for askeonsdag eit felles arrangement for "prosti" Bangkok og Det teologiske seminar (LST) i ei ny-renovert kyrkje i soi 50. Grunna massiv innvasjon av influensavirus i heimen, var det atter ein gong Signe og mamma som representerte familien.

Det vart ein nydelig gudsteneste, med fin liturgi og flott musikk. Høgdepunktet var då me alle fekke teikna et askekors i pannen som teikn på "mennesket sin forgjengelighet og kall til omvendelse".

Barnas dag - òg i kyrkja!

Me har hatt barnegudsteneste i kyrkja vår!! Ein gudsteneste for barn, av barn og med barn. Det var litt lobbying for å få evangelisten vår med på tanken om at barna faktisk kan bidra med meir enn berre ein liten sang før preika.
I veka før hadde me planleggingsmøte heime hjå oss med innlagt badebasseng-pause. Ungane var skikkelig flinke!! Me hadde preike-verkstad, øvde på song, skreiv bøner og laga papp-brød og papp-fiskar. For tema var sjølvsagt guten som kom til Jesus med 5 brød og 2 fiskar og fekk sjå Jesus mette over 5ooo menneske. Kollega Mildred (Heggernes) hadde sendt meg gode tips og råd som var til stor hjelp, tusen takk!

Det var spente (og litt nervøse) ungar som gjekk inn i prosesjonen. Dei tok oppgåvene sine seriøst, og sjølv om det til tider var reine pressekorpset framme for å knipse bilete, gjekk det meste som planlagt.
Eg var ekstra stolt over Signe. Ho kan ikkje lese thai og kunne derfor ikkje bruke jukselapp slik me andre gjorde. Utruleg kva ho klarte å hugse!! Jenny vart litt for nervøs då ho skulle fram til mikrofonen og måtte få litt hjelp av mamma, men så var ho òg den aller yngste.

Etter gudsteneste kom evangelisten bort og sa at no hadde me starta ein god tradisjon som kyrkja ville halda på kvart år. Også lurte han på om eg ville ta ansvaret for barneleiren i sommar? Eg kunne tenke litt på det, altså. Ehh... Kor mykje skal eigentleg misjonærar gjera som dei ikkje kan????

Sjelesorgsenteret

Det er nå snart 3 år siden sjelesorgsenteret startet i Laksi menighet. Wandee er prosjektleder og ildsjelen bak prosjektet. Wandee er kjent for mange hjemme i Norge, hun bodde blant annet to år i Stavanger da hun tok mastergraden sin på Misjonshøyskolen. (Illustrasjonsfoto)

”Jeg ser at vi trenger et sted der mennesker kan få snakke om sine problemer, og få hjelp til å finne egne løsninger" sier hun. ”Det er mange, mange som strever for å finne sin plass i familien, i jobbsituasjon eller i samfunnet generelt. Vi ser ensomme mennesker (selv i millionbyen Bangkok!) som savner en tilhørighet og altfor mange oppløste familier. Vi ønsker å gi omsorg for hele mennesket”.

Siden i fjor har det vært jobbet med å finne andre lokaler til senteret utenfor Laksi kirke. Sjelesorgsentert ønsket å tydeliggjøre at de nå er en del av hovedkirkens diakonale arbeid. Å gi sjelesorg og rådgivning er også en diakonal handling, på lik linje med materiell bistand.

I sist uke flyttet de inn i nye lokaler sentralt i Bangkok, i samme bygg som hovedadministrasjonen til den Evangeliske Lutherske kirken i Thailand (ELCT). Det har vært mange frivillige involvert i oppussing, rommet senteret skulle inn i var ikke akkurat koselig. Men, nå har det blitt såååååå fint! Store solsikker på veggen, god og myk sofagruppe med puter i pastellfarger. Stearinlys og mosaikkbilder...

Da NMS-representanten dagen før åpningen spurte hva Wandee ønsket seg, med tanke på ”velkomstgave” til senteret, svarte hun: ”Sjelesorgsentert trenger styrke (gamlang)”. Hmm, hva gir en da? Vi endte opp med en kurv ginseng styrkedrikk samt et oppriktig løfte om forbønn for Wandee og arbeidet fremover.

Kan nokon stoppe tida?

Dagane fyk avgarde! Sjølvsagt når me har mest å dela på bloggen skjer det så mykje at det me har aller minst tid til er nye blogg-innlegg...

Oktober er på veg ut, forsvunne i regn, regn, regn, lyn, torden + host og snørr.

Thai-skuleåret er no halvvegs, og skulane har ein månad fri før oppstart på siste semester. Så no er det høgsesong for seminarer, leirar og diverse andre arrangement.

Sjølv har eg vore på ei vekes seminar om Evangelisering in Thai kontekst, eit undervisningsopplegg for nye misjonærar. Av Dr Nantachai og kona Dr Ubolwan lærte eg ein masse om thai kultur, buddhisme og alle klassiske kulturtabbar me alle gjer - men som bør unngås. Etter 6 år her i landet var det mykje eg allereie hadde lært gjennom "learing by doing", men likefullt var det interessant å få litt teori knytta opp mot erfaringane.

Helga etter var det tid for vår årlege kyrkjeleir. Det er lite thaiane er meir glade i enn å reise på tur (bay thiew). Og då køyrer ein ikkje frå A til B, men stopper på alle moglege rasteplasser og tar alle avstikkarar som er å finne. Køyreturen som me (Arne) normalt ville gjort unna på 2 -3 timar tar ofte minst det dobbelte når me reiser saman med våre kristne thai-søsken. Det kan vera ei utfordring med 3 små i baksetet... Vel framme hadde me opptelling: Over 60 stk var med, dei aller fleste ungdomar! Veldig bra og halleluja for vekst i kyrkja!

Særleg Signe hadde gledd seg til leiren, og fekk mange nye vener blant ungdomane. Eg hadde ansvar for barneopplegget, der våre 3 utgjorde 50% av barneflokken....

Når ein reiser på tur har ein det moro (sanuk). Som Dr Nantachai så grundig hadde fortalt på seminaret: "Evangelisering, sosialt felleskap, gudsteneste, kva som helst; noko innslag av leik og moro bør det vera". Leir er jo pr def. leik og moro, så det er klart - alle storkoste seg! I vår familie er det Arne og småjentene som redder oss i selskapsleikene. Dei synes ballong-med-vatn-kasting er gøy og hiv seg utpå i diverse konkurransar.

I kyrkja vår har det økonomisk sett vore eit vanskeleg år, og dei nyttar eitkvart høve til å finne kreative måtar å auke inntektene. På leiren vart det arrangert marknad. Signe selde leiker og snop, og Arne steikte vafler. Stas! Gevinsten var ikkje stor, ca 160 kr, men sanuk var det iallefall!

Kos dykk med bileta frå leiren, og hugs gjerne kyrkja vår i bøn!

Hotell Home of Praise

Lovsangshjemmet(HoP) har fungert som et 5-stjernes hotell i fire dager nå.

Vi må noen månader tilbake for å forklarer dette. Jeg fikk for en tid siden en henvendelse fra en folkehøgskole som ville besøke HoP, de kunne også være behjelpelig med noe praktisk hjelp på HoP. Linjen heter ”Global Extreme” så jeg tenkte: Her må vi lage et litt ekstremt opplegg for dagene deres i Bangkok, med bla. overnatting på HoP (dvs. midt i slummen).

De bodde på HoP fra torsdag til søndag, så det ble tid til både rydding,vasking og maling på HoP og i Immanuel kirken. Den viktigste delen av oppholdet var å bli kjent med ungdommene fra HoP, og hverdagen deres i slummen. Thaiungdommene stilte sporty opp og tok virkelig ansvar! Lørdag ettermiddag og kveld hadde de hele ansvaret for gruppen; de viste nordmennene rundt i nærområde til HoP og tok de med på en busstur i Bangkok. Jeg ble skikkelig stolt over ungdommene våre! De taklet språkbarrierer, kulturelle forskjeller og rik-fattig-utfordringer på en imponerende måte.

Studentene fra Hordaland fikk også møte utfordringer; Jeg hørte ingen klaging på tross av 15 mann på rommet, bare èn dusj med kaldt vann, tette do, tre cm tykk madrass på gulvet og bare thaimat til frokost, lunch og middag.

Ekstrem-oppholdet deres toppet seg nok når de lørdag kveld fikk være med på slangejakt rundt husveggene til HoP! Fangsten ble en pytonslange på fire meter! Det var mange engasjerte fotografer innimellom engstelige hyl. Tror nok jentene var glade for å ligge i andre etg. den natten...

Det var nye erfaringer for meg også; Jeg overnatta også på Home of Praise disse dagene, som en ekstra sikkerhet. Jeg har vært i slummen på kvelden tidligere, men aldri overnattet der før. Etter kl. 23 var det stille, merkelig å oppleve slummen så stille, uten barnerop og lek, ingen lastebiler som kommer og går, ingen rusa mennesker på benken eller høylytt krangling i gata. Det virket nesten fredelig, men samtidig vet jeg at det like i nærheten sov tusenvis av barn på et steingulv. Det er om natten ungene får alle myggbittene eller rottebitt, det er da de er sammen med sin voldelige far eller mor.

Det er mye som gjemmes i stillheten i slummen.

Jeg håper studentene fikk mange opplevelser og inntrykk de kan ta med seg videre i livet.

40 år i Thailand

40 år i Thailand - ja, ikkje me altså (me har nett starta på vårt 7.år i smilets land), men the Evangelical Fellowship of Thailand, EFT, feirar 40 i år. Som NMS-misjonærar i Thailand er me medlemmer av EFT.

EFT styrer mellom anna 800 misjonærvisum gitt av religionsdepartementet, og av desse har misjonærane i kyrkja vår ei kvote på 28. I høve 40-års markeringa var det bede inn til stor fest; Ei 2 timar lang gudsteneste med påfølgande middag. Helsingane var overraskande korte (yeah!), men talelista var til gjengjeld lang... Pinsevener, adventistar, babtistar, katolikkar etc ville gratulera. Bibelmetaforane var mange: EFT 40 år i Thailand - Moses og isralittane vandra 40 år i ørkenen, Gud gav manna og honning osb, osb.

Lutherske misjonen var representert av Dag (sjefen vår) og meg frå NMS og Naomi frå ELCHK, Hong Kong. Det var litt stusselig med bare 3 stk rundt bordet, så me slo oss like godt saman med bordet til biskopen vår og resten frå vår lutherske kyrkje. Som de ser på bilete var me svært så smilande den kvelden! Eg smilte ikkje fullt så mykje då dei frityrsteikte fiskemagane vart servert, men det kom seg mykje då endeleg pekinganda kom på bordet. Kinamat er i grunnen godt, sjølvsagt ikkje på høgde med thai-mat, men likevel...

Ein fin kveld og ein verdig jubilant. Gratulerer med 40 år EFT!

Regntid i Bangkok

Det regnet i Khlong Tøy slummen i dag.

LO-misjonær

LO er for tida "i vinden" i kyrkja vår, ELCT. Ikkje Landsorganisasjonen og fagforeiningar altså, men leiarutvikling og organisasjonsbygging. Eg er LO-misjonær og jobber med den 3. B'en til NMS (Budskap, Bistand og Bygging). I desse dagar arbeider me for fullt for å få ferdig ein aktivitetsplan for dei neste to åra. Fokus vert på lokal-kyrkjene, lekfolk og ungdom. Torsdag fekk eg presentera planen for medarbeidarane i ELCT og responsen var mykje større enn forventa. Eg vart rett og slett litt overraska over alle kommentarane og spørsmåla. Så, no gjeld det å smi mens jernet er varmt, og halda kontakten med kyrkjelydane framover.

Bileta her er henta frå seminaret LO-misjonærane (Tore Heggernes og eg) hadde for diakoniavdelingen for eit par veker sidan. Temaet der var rapportering; Kva, kvifor, korleis. Veldig kjekt. Men etterarbeidet etter slike seminar er ikkje så gøy... Mange rapportar som skal lesast og rettast. For den som måtte lure: Ja, thai er vanskeleg! Og særleg når deltakarane er så ivrige at dei leverer side etter side med tettskrive presentasjon av prosjektet sitt. Som bileta syner jobba dei hardt med gruppeoppgåvene.

Snart er me klare for lang ferie heime på Vestlandet, men til hausten ser eg fram til masse spanande arbeid! Ja til LO!!

Sommerskule

På måndag opnar skulane att, den to månadar lange sommarferien er over og eit nytt skuleår tar til. Butikkane er fulle av uniformar, sko, skulesekkar og tilbod som skal friste elevar og foreldre før klasserommet inntas.

No er ikkje sommarferien berre ferie. Dei aller fleste ungane, iallefall her i Bangkok, har vore på sommarskule eller leir (eller rett og slett tatt ekstratimar dersom dei strauk i faget før års slutt).

Mange born som til dagleg bur hjå besteforeldra på landsbygda, får lov å besøkje mamma og pappa i Bangkok nokre dagar i ferien. Det er elles i året ikkje ofte det skjer.

I ELCT har omtrent alle kyrkjelydane arrangert ein eller annan form for barneleir eller ekstra aktivitet for born no i sommar.

Immanuel kyrkje har hatt sommaråpent på Lovsangshjemmet, med utvida tilbod på dagtid. Mellom 35 -40 ungar har vore innom 3 dagar i veka. Sommarvarme (37 ++) til tross, ungane koste seg. Det gjorde forsåvidt ein ganske så svett Arne òg.

I eit nystarta evangeliseringsprosjekt midt i Bangkok (les meir om dette her) hadde evangelist Elle barneleir for ungane i nabolaget. Eg stakk innom ein dag og hadde engelskundervisning. Ca 15 ungar som gjerne ville læra "fahrang-språk", men som enno ikkje kunne anna enn thai bokstavar. Så, me laga vafler og serverte nysteikte hjerter til biskopen og andre i kyrkja. Det var gøy det òg!