fredag, mai 17, 2013
tirsdag, mai 14, 2013
Nye misjonærer
Det sies at New York er The Melting Pot - smeltedigelen - i
verden. Jeg vil nå påstå at Den evangelisk-lutherske kirken i Thailand (ELCT) er
Asias Melting Pot.
Sist uke reiste ELCTs biskop Banjob og jeg til flyplassen for å ta imot misjonærer fra
Madagaskar. Dette er et nytt sør-sør prosjekt mellom Den gassisk-lutherske kirke
(FLM) og ELCT, og Det Norske Misjonsselskap (NMS) får lov å være en del av det
nye samarbeidet. Det er spennende. ELCT har nå misjonspartnere fra sju ulike
nasjoner, og jobber blant minst like mange forskjellige folkegrupper i Thailand.
Det er virkelig et sammensatt og spennende fellesskap – og ELCT har blitt en
kirke som «våger mer».

Olav og Nina Razafimanantsoa og deres tre barn kom til Thailand på det som
må ha vært årets varmeste dag. Og ja, for dere som lurer på det; Det er varmere i Bangkok enn i
Antananarivo. Første uka nå har familien hatt tett program og besøkt det meste
av kirkens prosjekt og menigheter i byen. Onsdag var det grillfest og velkommen
inn i misjonærfelleskapet, for også vi misjonærer gleder oss over nye
kollegaer!
Denne uka skal de endelig få flytte til sitt nye hjem i Chiang Rai. Olav og Nina skal på språkskole og barna skal begynne på skolen. Det er mye som skal ordnes nå i starten, men hele familien gleder seg til å komme i gang. Olav skal etter endt språkstudie neste år jobbe med evangeliserings og menighetsarbeid, både blant thaiene i Chiang Rai by og ute i landsbyene sammen med folkegruppene Lahu og Aka. Ninas arbeidsoppgaver er ikke fastsatt ennå, men mulig at det kan bli noe innen radioarbeid, som hun har mye erfaring med fra kirken på Madagaskar.
Men, tilbake til siste ukes hendelser, og nye
misjonærer;
Denne uka skal de endelig få flytte til sitt nye hjem i Chiang Rai. Olav og Nina skal på språkskole og barna skal begynne på skolen. Det er mye som skal ordnes nå i starten, men hele familien gleder seg til å komme i gang. Olav skal etter endt språkstudie neste år jobbe med evangeliserings og menighetsarbeid, både blant thaiene i Chiang Rai by og ute i landsbyene sammen med folkegruppene Lahu og Aka. Ninas arbeidsoppgaver er ikke fastsatt ennå, men mulig at det kan bli noe innen radioarbeid, som hun har mye erfaring med fra kirken på Madagaskar.
Men før det skal de nå finne sin plass i et helt nytt land.
Minstejenta Fiderana ønsker seg aller mest en hund som skal hete det samme
som hunden hun måtte forlate hjemme…
lørdag, mars 30, 2013
Skjærtorsdag kveld
Tradisjonen tru kom kyrkjelyden vår til påskemåltid og fotvask Skjærtorsdagkveld.
Lite i Thailand som minner om påske, og trafikken er som vanleg ein vekedag. Då dei endeleg kom til oss var det 1 1/2 time seinare enn planlagt, og me var alle overstadig svoltne. Arne hadde laga lammesteik, som kona i huset fekk mykje skryt for ;), og det var uhyre eksotisk med utanlandsk mat.
Så samlast me i stova; i sofa, stol og på golvet. 1 stort og 13 små stearinlys vart tent på "alteret", eit kvar for Jesus og hans tolv læresveinar. Så i lysskimmeret gjekk bibellesinga på rundgang, og me følgde Jesus gjennom hans siste måltid, fotvasking, opp til Getsemane, aleine i bøn og fram til han vart krossfest.
Så vert det festgudsteneste i kyrkja på søndag - heile dagen....
Så samlast me i stova; i sofa, stol og på golvet. 1 stort og 13 små stearinlys vart tent på "alteret", eit kvar for Jesus og hans tolv læresveinar. Så i lysskimmeret gjekk bibellesinga på rundgang, og me følgde Jesus gjennom hans siste måltid, fotvasking, opp til Getsemane, aleine i bøn og fram til han vart krossfest.
Så vert det festgudsteneste i kyrkja på søndag - heile dagen....
fredag, februar 22, 2013
Iskald jul - nesten som i Norge....
Me har hatt ei kald jul, ei jul i fjellet med så frisk luft at ungane sa det lukta som i Noreg... Og den "ferske" lufta var vel eigentleg den einaste likskapen med norsk jul. Elles så var det lite som minna om pakkefesten, pinnekjøtet, finkleda og julesnopet som me er vane med.
For i Naan-fjella fekk me vera med på jule-turne, frå den eine fjell-landsbyen til den andre. Dag etter dag. Gudsteneste med dåp, juleevangeliet sett i samanheng med frelsen (forklart på Lua-språket) til sjenerte, men smilande barn og vaksne. Me fekk sjå jublande born som fekk ei lita pakke kjeks og ein ballong i julegåve. Bestemor som fekk tildelt eit såpestykke og ein liten eplejuice.
"Å gje av eigen overflod" har vel aldri passa betre, for det var det me gjorde. Me gav så lite, og kontrasten til kvardagen vår i Bangkok vart så enorm. Der levde folk utan strøm, analfabetismen er skyhøg, kostholdet er stort sett ris, og tilbodet dei gjev på det lokale sjukehuset er mest ikkje verd å nemna ein gong. Midt i dette lever presten Amnaoy og kona Yai.
Det var no 3.året me pakka bilen og reiste, men fyrste gong for julefeiring. Ungane som, då ideen om alternativ jul var presentert, var heller lunkne, ville ikkje reise heim att 2.juledag. "Kan me ikkje reise hit meir juler" høyrdes frå baksetet då me kryssa elva og vinka adjø.
Under ser de bilete frå ei annleis jul, ei jul me aldri vil gløyme.
For i Naan-fjella fekk me vera med på jule-turne, frå den eine fjell-landsbyen til den andre. Dag etter dag. Gudsteneste med dåp, juleevangeliet sett i samanheng med frelsen (forklart på Lua-språket) til sjenerte, men smilande barn og vaksne. Me fekk sjå jublande born som fekk ei lita pakke kjeks og ein ballong i julegåve. Bestemor som fekk tildelt eit såpestykke og ein liten eplejuice.
"Å gje av eigen overflod" har vel aldri passa betre, for det var det me gjorde. Me gav så lite, og kontrasten til kvardagen vår i Bangkok vart så enorm. Der levde folk utan strøm, analfabetismen er skyhøg, kostholdet er stort sett ris, og tilbodet dei gjev på det lokale sjukehuset er mest ikkje verd å nemna ein gong. Midt i dette lever presten Amnaoy og kona Yai.
Det var no 3.året me pakka bilen og reiste, men fyrste gong for julefeiring. Ungane som, då ideen om alternativ jul var presentert, var heller lunkne, ville ikkje reise heim att 2.juledag. "Kan me ikkje reise hit meir juler" høyrdes frå baksetet då me kryssa elva og vinka adjø.
Under ser de bilete frå ei annleis jul, ei jul me aldri vil gløyme.
Abonner på:
Innlegg (Atom)